En liten solstråle

Konfirmasjon tale Og så må jeg ikke glemme å fortelle om din gavmildhet. Jeg husker at da du var liten, satt du ofte tilbake uten noenting fordi du hadde gitt bort det du hadde.

En liten solstråle

Kjære Eva.
Det er så rart å stå her nå og skulle si noen ord til sin lille datter, som altså ikke er så liten lenger. Du min lille solstråle, som har gitt meg så mange gledesstunder. Ja, det er ingen annen person på denne jord som har gitt meg mer glede enn du. Helt fra du ble født og fram til i dag har du gitt meg utrolig mye.

Jeg må medgi at jeg var en smule oppgitt de første månedene av ditt liv. De var ikke noe mindre enn et mareritt med kolikk og meg som en uerfaren mor. Men vi klarte oss og resultatet har gjort meg så stolt mange ganger.

Og nå i dag er du altså konfirmant. Tenk at årene har gått så fort!

Denne dagen er en stor merkedag for deg. Det er en markering av overgangen mellom barn og voksen.

Før var det slik at man ble betraktet som voksen etter denne dagen, men heldigvis er det ikke slik nå lenger.

Jeg må si «heldigvis» for både deg og meg.

- Jeg er heldig som fremdeles får lov til å bestemme over deg.

- Du er heldig som fremdeles får være et barn og slipper alt ansvar og alt arbeid du får som voksen.

For når du blir voksen, kommer alvoret for fullt. Da er det ingen som kommer til å passe på at du husker på alt som du skal gjøre. Det er ingen som kommer til å minne deg på at du skal ta med ranselen når du går på skolen(!) Selv om du selvfølgelig ikke går på skole med ransel når du er voksen!

Ja, denne distré hjernen din har skapt mange problemer for både deg og meg, for ikke å si for din bror.

Ja, og så må jeg ikke glemme å fortelle at det også har gått litt ut over lommeboka. Den har nok noen ganger blitt en smule slunken pga din glemsomhet. Sykler, akebrett, gymtøy, jakker og luer.... Alt klarte du å glemme, og hvis jeg ikke etter diverse rundturer klarte å finne dem, så var det bare å kjøpe nytt!

Nå er du blitt ungdom, og nå glemmer du ikke lenger akebrettet ditt. Nå er et andre ting som glemmes. Og da vet du gjerne hva jeg tenker på????

Du glemmer å ta klærne ut av skapet!!!

Nei, du glemmer vel ikke akkurat at de ikke kan komme ut av seg selv. Det skyldes vel mer det, at du nesten ikke har klær til å ha på deg. Eller har du kanskje alt for mange?

Situasjonen er iallfall den at du blir stående helt apatisk foran klesskapet, helt ute av stand til å foreta et valg. For hva i all verden skal du ta på deg????

Nå tror vel de som sitter rundt bordet her, at du lurer på om du skal ta på den røde, gule eller blå genseren. Og om hvilken bukse som står til fargen på genseren? Men der tar de skammlig feil

Jeg kan meddele den ærede forsamling om at dette ikke er tilfellet. Hvis dere hadde tatt en titt inn i E sitt klesskap, ville sett at ingenting er så fjernt fra henne som den problemstillingen. For i hennes klesskaå finner dere bare svart, svart, svart og atter svart!

Som dere sikkert forstår, er ungdomstiden ganske vanskelig. Ikke nok med at hun blir stående foran klesskapet sitt i timevis, men hun faller i slik apatiske tilstander flere steder.

Dere gjetter kanskje hvor? Jo, det er på badet. Der kan hun stå i timevis, og når jeg sier timevis, så mener jeg timevis. Hun skal dusje, kle på seg, sminke seg, stelle håret og det tar sin tid. Jeg vet ikke helt om hun blir apatisk der ute. Det var kanskje å overdrive litt. Men når en ungdom skal se presentabel ut, så tar det sin tid. Det er jo bare noe vi foreldre må finne oss i.

Ja, den siste setningen kan jeg bare stryke, forresten. I dag er det fest og i festtaler er det lett å la tunga renne over med seg. I en sådan stund er det lett å glemme den harde virkeligheten når vi andre står svært trengte til både det ene og det andre utenfor badedøra. Da er det ikke alltid tid til å løpe ned til det andre toalettet, nei! J

Nei, nå får det være nok småerting her. Du Eva er egentlig en fantastisk flott ungdom. Litt sta, bare så det er sagt. Og provoserende iblant. Du blir så lett engasjert og gir deg ikke hvis du har satt deg noe i hodet. Og det er disse egenskapene som har gjort at du har oppnådd så utrolig mye i en alder av 15 år.

Og så må jeg ikke glemme å fortelle om din gavmildhet. Jeg husker at da du var liten, satt du ofte tilbake uten noenting fordi du hadde gitt bort det du hadde.

Du viste også tidlig at du er intelligent. Bare 6 år gammel lærte du deg selv å lese og skrive. Da skolen startet, var det ingen oppgaver som var for vanskelige for deg. Alle sammen klarte du å løse.

Du har aldri vært sjenert. Du har alltid vært frampå og drevet med både sang, fotball, skuespill og dans. Og det er sang og fotball som har tatt mesteparten av fritiden din og som er dine hovedinteresser i dag.

Ja, Eva. Du har mange forskjellige interesser og egenskaper. Jeg er utrolig glad for at du er så fornuftig. Alltid kommer du tidsnok hjem. Og det jeg er spesielt glad for, er at du ikke har begynt å røyke.

De valgene du har tatt fram til i dag er preget av selvstendig tenkning. Jeg kan absolutt si at du kan stå på egne ben.

I framtiden håper og tror jeg at du vil fortsette i samme retning.

Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig stolt over deg og utrolig glad i deg, Eva.

Read 3647 times